Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

FFO på workshop i Brüssel

Illustrasjonsbilde

I oktober gikk startskuddet for å oppdatere den alternative CRPD-rapporten fra 2015. FFO startet arbeidet på workshop i Brüssel i regi av FNs høykommissær for menneskerettigheter, EDF og EQUINET.

Staten skal våren 2019 redegjøre ovenfor CRPD-komiteen hvordan de har fulgt opp forpliktelsene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Brüsselbesøket markerte en god start for det kommende arbeidet med oppdatering av den alternative CRPD-rapporten. Worshopen handlet om hvordan vi som sivilt samfunn kan jobbe opp mot CRPD-komiteen både før og etter at Norge har møtt i komiteen.

Den alternative rapporten og annen informasjon fra sivilt samfunn er viktig for at komiteen skal stille gode spørsmål til Norge og gi treffsikre anbefalinger for hvordan Norge kan oppfylle konvensjonen på en bedre måte.

Anne Therese Sortebekk, en av tre i FFO-utsendingen, holdt et innlegg i worshopen om arbeidet med utarbeidelsen av den alternative rapporten til CRPD-komiteen.

Fra FFO deltok også Berit Therese Larsen og Ingunn Westerheim i tillegg til Anne Therese Sortebekk, samt Stian Innerdal fra Blindeforbundet. På workshopen deltok også representanter fra ulike organisasjoner i andre europeiske land som skal møte i CRPD-komiteen i nær framtid.

Organisasjonene som tidligere har deltatt i arbeidet med rapporten, vil bli involvert i oppdateringen.

 

Eva Buschmann innstilt som styreleder

Illustrasjonsbilde

Valgkomiteens innstilling til nytt styre i FFO er klar. Buschmann som er generalsekretær i CP-foreningen er innstilt som ny styreleder.

Buschmann er ny i hovedstyret, men har lang fartstid fra FFOs organisasjoner. Hun er generalsekretær i egen organisasjon og har tidligere vært ansatt både i FFO og i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Hun representerer og har representert FFO i mange råd og utvalg og er en pådriver både på det interessepolitiske og organisatoriske området.

Eva representerer en breddekompetanse som er viktig for FFO, sier valgkomiteen det i styrets innstilling.

Valgkomiteens innstilling

Valgkomiteen har hatt som mål å komme fram til en sammensetning av nytt hovedstyre som både har en representativ bredde og en kompetanse som er viktig for vår paraplyorganisasjon. Det har også vært viktig å fremme et forslag på nytt hovedstyre som sikrer bred organisasjonserfaring, gode samarbeidsevner og erfaring med politisk påvirkningsarbeid og nettverksbygging samt klare tanker om FFO som en interessepolitisk aktør framover. Å bidra aktivt i iverksettingsfasen av FFOs strategi er viktig. Valgkomiteen mener at kandidatene samlet vil utgjøre et godt team i dette arbeidet. 

1. nestleder:

Helene Thon fra Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) er foreslått. Hun er generalsekretær i egen organisasjon. Hun er også ny i FFOs hovedstyre, men har vært tett på FFOs interessepolitiske arbeid i hele sin tid i FFHB, og har god kunnskap om organisasjonsmangfoldet. Hun har de siste fire årene vært styremedlem i Frivillighet Norge.

 

 

2. nestleder: 

Harald Kvame Hansen fra Landsforbundet for utviklingshemmede (LUPE) og pårørende. Han er styreleder i egen organisasjon, og har lang erfaring. Han representerer også en erfaring frå FFOs arbeid lokalt. Han har i inneværende periode værtstyremedlem. Hansen har et bredt interessepolitisk engasjement, og med spesiell kunnskap knyttet til skole og oppvekst.

 

 

 

Styremedlemmer (i alfabetisk rekkefølge):

                         Geirr Abelsen, Mental Helse                                                            (gjenvalg)

                         Einar Belck-Olsen, ADHD Norge                                                     (ny)

                         Lars Aksel Berge, Norges Døveforbund                                           (ny)

                         Alf Magne Bye, Norges Parkinsonforbund                                       (ny)

                         Tariq Eide, Norges ME-forening                                                       (ny)

                         Tone Granaas, Norsk Revmatikerforbund                                         (ny)

                         Unn Ljøner Hagen, Norges Blindeforbund                                       (ny)

                         Eddy Kjær, Stoffskifteforbundet                                                       (ny)

                         Ann Iren Kjønnøy, Norsk forening for cystisk fibrose                     (gjenvalg)

 

9 nye kandidater i hovedstyret

I forslaget er det 9 kandidater som er nye i FFOs hovedstyre, mens 3 av kandidatene har én eller to perioder bak seg. Fem av de som er foreslått har selv en funksjonshemning/kronisk sykdom, tre er pårørende og fire er ansatte i egen organisasjon. I forslag til nytt styre er det et aldersspenn fra 34 til 61 år, og det er en gjennomsnittsalder på 53. 

 

Voksenopplæring kuttes med 22,5 millioner

Illustrasjonsbilde

Støtten til voksenopplæringen kuttes i forslaget til statsbudsjett. Kuttet får dramatiske konsekvenser for funksjonshemmedes organisasjoner. 

For organisasjonene av funksjonshemmede og kronisk syke betyr kuttet rundt 630 færre kurs per år på landsbasis.

- Vi oppfordrer KrF og Venstre til å snu regjeringens forslag. Kursene er viktige bidrag til å øke livskvaliteten for personer med funksjonshemming og kronisk sykdom. Kurs innen for eksempel mestring, styrker den enkelte i å leve livet med en diagnose, sier Åsta Tale Strand, rådgiver i FFO.

Skjerming uten effekt

De fleste av funksjonshemmedes organisasjoner er organisert i Studieforbundet Funkis, til sammen 81 organisasjoner. Funkis har de siste årene økt sin aktivitet jevnt og trutt.

I statsbudsjettet er det foreslått en skjerming av tilretteleggingstilskuddet, et tilskudd som utløses når organisasjonene arrangerer kurs. Men kutt i midlene til voksenopplæring får også konsekvenser for tilretteleggingstilskuddet.

- For organisasjonene oppleves det ikke som en skjerming av tilskuddet, når det samtidig blir færre kurs å tilrettelegge, sier Strand.

Viktige kurs går tapt

Tilskuddet til studieforbundene er i statsbudsjettet foreslått redusert fra 208,4 millioner til 185,9 millioner. Reduksjonen er på totalt 22,5 millioner. Når den forventede prisveksten beregnes inn, utgjør kuttet hele 28 millioner kroner.

I følge Funkis sine egne beregninger vil resultatet bli 3 millioner i kutt i samlet tilskudd og kurs i 2018. Ut i fra en gjennomsnittsberegning fører dette til totalt 630 færre kurs for Funkis sine organisasjoner. 

- En stor og viktig del av den lokale kursaktiviteten knyttet til livsmestring går tapt om dette forslaget får stå urørt, sier Strand. 

Oppretter tilbud om tarmkreftscreening

Illustrasjonsbilde

Ifølge statsbudsjettet vil regjeringen gjøre screening av tarmkreft gjøres til en nasjonal ordning. Det betyr at alle i Norge vil få tilbud om screening det året de fyller 55. 

Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder forekomst av tarmkreft og risikoen øker med alder. Hver dag får ti nordmenn påvist kreft i tykktarm eller endetarm. Formålet med screening for tarmkreft er å redusere forekomsten og dødelighet av tarmkreft ved å oppdage og fjerne forstadier til kreft eller kreft.

I 2012 ble det satt i gang et pilotprosjekt for screening i to helseforetak i Helse Sør-Øst. Kvinner og menn fra Østfold, Akershus og Buskerud har gjennom dette forprosjektet fått tilbud om screening. Prosjektet har vist svært gode resultater og FFO er positive til at ordningen skal bli tilgjengelig nasjonalt.

- Det anslås at 15 til 20 prosent vil unngå dødelig tarmkreft ved innføring av nasjonal screening. Det vil kunne redde mange liv, sier helserådgiver i FFO, Arnfinn Aarnes (bildet).

Ruller ut programmet over fem år

I statsbudsjettet økes bevilgningen til prosjektet med 8 millioner for 2018.

Den økte bevilgningen vil gå til utvikling av nytt IT-program, rekruttering av personell, skopiskole og investeringer i endoskopisentre med videre, i det nye nasjonale programmet.

Forslaget om nasjonalt program er i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet og innebærer at programmet gjøres landsdekkende i løpet av en femårsperiode. Kostnadene for fullt program vil være om lag 250 millioner kroner, anslås det i statsbudsjettet.

Vision of the Fjords vinner Innovasjonspris

Illustrasjonsbilde

Årets Innovasjonspris for universell utforming går til Vision of the Fjords.

Hvert år deles innovasjonsprisen ut av Barne- og likestillingsministeren i samarbeid med Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA. I år gikk prisen til prosjektet "Vision of the Fjords". FFO har vært på befaring på fartøyet, og konstaterte at løsningene på fartøyet var veldig gode. 

- Vi er veldig fornøyde med komiteens valg av vinner. Dette er et prosjekt som har tatt hensyn til brukernes innspill og resultatet har blitt så bra at det vil fungere godt for personer som har utfordringer med syn, hørsel eller å bevege seg, sier Cato Lie, rådgiver i FFO. 

Dette er den første båten som er bygd for både batteri og konvensjonell framdrift. Båten har både et design og teknologi som gjør at den skiller seg ut og blir lagt merke til.

Utvendig er det et stort gangareal der passasjerene kan spasere rundt og nyte naturen. Det kan de også gjøre innenfra gjennom store panoramavindu.

- Vi er svært stolte over denne båten som nærmeste er en verdsnyhet og som blir lagt merke til både for på design og tekniske løsninger, sier Tor Øyvin Aa til avisa Firda Tidend

Stopp tidsreduksjonen i AAP-ordningen

Illustrasjonsbilde

Ordningen arbeidsavklaringspenger (AAP) innskrenkes fra fire til tre år fra nyttår. Dette kombinert med lange ventetider på arbeidstiltak, gjør oss bekymret.

 

Berit T LarsenMange med AAP-ordning får vedtak om arbeidsmarkedstiltak, men ifølge statsbudsjettet er det svært lang ventetid for disse. I gjennomsnitt venter personer i over ett år, og denne ventetiden spiser av den totaltiden man har rett på arbeidsavklaringspenger.

- Vi oppfordrer Stortinget og Arbeiderpartiet, KrF og Venstre til å komme på banen i denne saken og stoppe reduksjonen, sier fagpolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Berit Therese Larsen.

Tiltakskøer spiser av tildelt tid

I praksis vil en person som er på AAP-ordning måtte vente i over et år fra vedtak om tiltak til tiltaket faktisk starter. Regjeringen ønsker å få ned tiltakskøene, men den lille reduksjonen som er dokumentert er ingen trøst for fremtidens AAP-mottakere.

– Er man skikkelig uheldig og må vente lenger enn 384 dager, er det ikke mye tid igjen til å faktisk få gjennomført tiltaket, sier Larsen og spør: – Er det riktig at ventetid i systemet skal gå ut over verdifull tid som personer heller kunne brukt til utdanning og kompetansebygging?  

AAP-ordningen gir mulighet for 2 års forlengelse, men det er ingen garanti.

– For at ventetiden ikke skal ramme personer på AAP, ber vi regjeringen iverksette tiltak som faktisk vil korte ned ventetiden, sier Larsen.

FFO ønsker forbedret pleiepengeordning

Illustrasjonsbilde

FFO er glade for at sentrale politikere fra SV, KrF og Arbeiderpartiet denne uken har tatt til orde for å bedre pleiepengeordningen. 

- Vi håper nå på et flertall i Stortinget for en enda bedre pleiepengeordning, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad.

Det ble innført ny pleiepengeordning i år fra 1. oktober. Muligheten for å motta pleiepenger omfatter nå langt flere familier med varig syke barn opp til 18 år, noe som er veldig bra. Men vi er bekymret for de innskrenkingene som går ut over familier med syke barn med langvarig pleiebehov. FFO ønsker en enda bedre pleiepengeordning for å også ivareta familier som står i en svært vanskelig situasjon.

Pleiepenger er en ordning som skal erstatte arbeidsinntekt slik at foreldre kan pleie syke barn hjemme. 

- Noen familier vil falle ut med ny ordning, uten at de blir fanget opp av et forutsigbart økonomisk sikkerhetsnett gjennom andre ordninger, sier Elvestad (bildet).

Selv om den nye ordningen gir mulighet for pleiepenger til flere, er FFO uenig i enkelte av innstrammingene ny pleiepengeordning innebærer.

 

 

FFO anbefaler:

  •  Større mulighet for unntak på tidsavgrensning
  •  Mulighet for ny opptjeningsrett etter fem år
  • 100 prosent kompensasjonsnivå hele pleiepengeperioden
  •  Utvidet aldersgrense for utviklingshemmede

Les mer: Ny pleiepengeordning fra 1.oktober 

Uendret bostøtte rammer uføre

Illustrasjonsbilde

Det foreslås ingen bedring av bostøtteordningen i statsbudsjettet. FFO er skuffet. 

- Her hadde vi forventet at regjeringen hadde kommet med en permanent løsning for uføre, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i FFO. - Dette rammer mange med trang økonomi hardt.

Bostøtten er en viktig ordning som reduserer boutgiftene for mennesker med lav inntekt. Flere uføre, og spesielt unge uføre, mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådde i kraft i 2015. Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den er midlertidig og fanger kun opp de som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015. I statsbudsjettet forslås det å videreføre den midlertidige ordningen.

Larsen mener det haster å få på plass en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til, eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen.

De to siste årene har antall uføre som får bostøtte falt med 23.700. At antall bostøttemottakere faller, skyldes ikke at færre har behov for støtte, ifølge Husbanken. Inntektsgrensene for bostøtte er hevet, og slik har flere falt ut av ordningen.

Et av FFO sine krav til statsbudsjettet for 2018 var å heve inntektsgrensen i bostøtte for alle uføretrygdede. Det er heller ikke gjort.

Mange uføre har en svært krevende økonomisk situasjon. Med bortfall av bostøtten har unge uføre fått større utfordringer med å flytte fra sine foresatte, bosette seg i eid eller leid bolig og starte bokarrieren. Bortfall av de statlige midlene setter press på kommuneøkonomien og sosialhjelp. 

FFO anbefaler at bostøtteordningen får et løft, og setter sin lit til at partier utenfor regjeringen samler seg om å få dette rettet opp i revidert statsbudsjett.

Regjeringen vil flytte hjelpemidler til kommunene

Illustrasjonsbilde

Både brukerorganisasjonene og kommunene har anbefalt på det sterkeste å ikke flytte ansvar for hjelpemidler til kommunene. Men regjeringen lytter ikke.

I statsbudsjettet som ble lagt frem torsdag kommer det frem at Arbeids- og sosialdepartementet ønsker å flytte ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler til kommunene. Det samme gjelder hjelpemidler for tilrettelegging av bolig.

- Med dette forslaget viser regjeringen at de ikke lytter til faglige argumenter. I høringsrunden var FFO og flere brukerorganisasjoner helt imot og frarådet på det sterkeste å flytte ansvar for hjelpemidler fra Folketrygden, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (bildet).

De aller fleste kommunene som svarte på høringsuttalelsen var også imot å ta dette ansvaret.

I 2016-2017 gjennomgikk et ekspertutvalg nedsatt av regjeringen hjelpemiddelfeltet. Utvalget landet på at prinsippet om hjemmel i Folketrygden fortsatt skulle ligge til grunn, noe vi var svært positive til.

- Dessverre lytter ikke regjeringen. Konsekvensen vil bli at tilgang til hjelpemidler avhenger av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt. Mulighetene for å leve et selvstendig liv og være i arbeid på lik linje med andre vil bli sterkt svekket, sier Elvestad.

 

Les vårt politiske notat Hjelpemiddelordningen er truet: Ikke flytt den til kommunene

Vi vil være med å få flere i jobb!

Illustrasjonsbilde

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) varsler at departementet vil sette ned et utvalg som skal foreslå tiltak for å få flere ut i arbeidslivet.

- Endelig! Dette har vi ventet på, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad. Blant funksjonshemmede og kronisk syke er det 92 000 personer som står utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn.

- Vi har mye kunnskap om hva som trengs for at funksjonshemmede og kronisk kan komme i jobb. Vi melder oss på, og blir svært gjerne med i utvalget til Hauglie, sier Elvestad.

 

Styrker arbeidslinjen

Vi ser at regjeringen i Statsbudsjettet har gjort noen gode grep allerede.

- Å styrke Individuell Jobbstøtte med 100 millioner og gjøre det til en varig ordning, vil trekke oss i retning av å få flere over i jobb, sier Elvestad.

Regjeringen har varslet at de også vil styrke VTA-ordningen med 150 nye plasser det kommende året.

- Vi applauderer satsningen, men ser også at vi er langt fra å dekke behovet.

FFO frykter at 200 millioner ikke kommer elevene til gode

Illustrasjonsbilde

Statsbudsjettet: FFO frykter at 200 millioner ikke kommer elevene til gode. Regjeringen har varslet at de vil bevilge 300 millioner til tidlig innsats.

Generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad, applauderer intensjonen, men reagerer på at kun 100 av millionene er øremerket.

- Vi frykter at midlene ikke fullt ut går til å faktisk styrke skolene når de bevilges over de frie midlene. Vi ser gang på gang at kommunene velger andre formål for de frie midlene, sier Elvestad.

- Vi er positive til denne innsatsen, men savner likevel et minstenorm for lærere per klasse. 

Kristelig Folkeparti (KrF) melder i dag at de i forhandlinger med Høyre og FrP har lagt frem ønske om nær 800 millioner nye kroner for å jobbe frem en norm for maksimalt 15 elever per lærer, fra 1. til 4. trinn.

- Forslaget fra KrF er helt i tråd med FFOs anbefalinger. Vi tror dette vil gi langt bedre resultater, enn å bevilge 200 millioner over rammen til kommunene. Vi mener også dette er tiltak som vil gi en langt mer inkluderende skole, sier Elvestad.

Styrker tidlig innsats for de yngste

Illustrasjonsbilde

I statsbudsjettet som legges frem torsdag, åpner regjeringen lommeboken for tidlig innsats i skolen.

Regjeringen øremerker 100 millioner kroner til skole og barnehage, ifølge en budsjettlekkasje omtalt i Dagbladet. I tillegg bevilger regjeringen 200 millioner kroner til formålet over frie midler, en styrkning på 300 millioner sammenlagt. 

Dagbladet: 300 millioner til tidlig innsats 

- Vi er positive til styrkningen ved øremerking. Men vi kan ikke unngå å være bekymret for at de frie midlene går til andre formål i kommunene, når vi vet at dette skjer gang på gang, sier fagpolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.

Kunnskapsministeren begrunner valget om å ikke øremerke alle midlene med at behovene i skolen varierer fra kommune til kommune. De 100 millionene som øremkeres er fordelt på ulike tiltak:

  •       20 millioner kroner til kommunene for innføring av en plikt til samarbeid mellom barnehage- og skoleeier.

 

- Vi mener midlene som skal innføre en plikt om samarbeid bør gå til å styrke den sårbare overgangsfasen mellom barnehage og skole. Vi må sikre at den tilretteleggingen og oppfølgingen som er etablert rundt et barn i barnehagen også får en god overgang til skoleløpet, sier Larsen. 

             

 

 

  • 40 millioner kroner skal gå til økt satsing på lærerspesialister.

I dag har over 200 lærere tatt videreutdanningen og blitt lærerspesialister. Spesialistene er lærere med videre utdanning og spesialisering på de yngste barna, de skal være til hjelp i fag som matte, norsk engelsk. Deres rolle er å være en ekstra ressurs som de andre lærere kan henvende seg til for støtte.  

FFO er positive til løftet, men savner likevel et minstenorm for lærere per klasse. 

- Vi mener spesialistene vil styrke undervisningen, men det vi primært ønsker oss er en minstenorm for lærerressurser per elev. Flere lærere per elev har vist seg å gi gode resultater. 

Larsen peker på Dovre-modellen, en modell der det er to lærere per klasse fra 1. til 4. skoletrinn i de fleste timene. Modellen har ført til at skolens utgifter til spesialundervisning har blitt kuttet kraftig. Elevene har også hatt godt utbytte av de to lærerne: 

- Modellen har vist seg å fungere utrolig godt. Barna som sliter har fått et løft, men også de barna som i utgangspunktet har gode resultater, gjør det endra bedre. Vi mener politikerne bør merke seg disse positive resultatene og legge til rette for at flere skoler kan organisere undervisningen slik.  

NRK: Halverte timene til spesialundervisning

  • 15 millioner kroner skal gå til å utvide tilskuddsordningen for økt leselyst. Organisasjoner og kommuner kan søke om midler til blant annet utvikling av skole- og folkebibliotek.

- Denne satsningen er vi utelukkende positive til. Her vil hver enkelt kommune kunne søke å tilpasse til sitt behov og ønske, forteller Larsen. 

I sommer lanserte FFO ny politikk på med våre anbefalinger til hva som må til for å skape en god skole for alle. Notatet leser du her. 

Brudd på barns rettigheter belyses

Illustrasjonsbilde

Forum for barnekonvensjonen og Barneombudet presenterer sine funn for FNs barnekomité i Genève denne uken.

For de fleste barn i Norge er Norge et godt sted å vokse opp. Det er generelt stor enighet om å prioritere barn og unges situasjon og oppvekstvilkår. Likevel er det barn og unge i Norge som lever i sårbare situasjoner og som opplever brudd på sine rettigheter.

Forum for barnekonvensjonen har vært til stede sammen med den norske delegasjonen i pre-session med FNs barnekomite i Genève, hvor noen av hovedutfordringene har blitt presentert til FNs barnekomite. Hovedutfordringene kom frem av de tre rapportene som ble lagt frem i september.

 

Anne Therese SortebekkBarn med nedsatt funksjonsevne

Barns manglende mulighet til å klage på brudd på sine rettigheter, utfordringer for barn med nedsatt funksjonsevne, at stadig flere barn og unge lever med psykiske problemer og situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere var noen av temaene.

At barn med nedsatt funksjonsevne løper større risiko for å bli utsatt for vold og overgrep enn andre barn, og at hjelpe- og behandlingstilbudet har store mangler, kommer frem av rapportene.

 

 

De tre rapportene til FNs barnekomité:

Forum for barnekonvensjonen: Supplerende rapport 2017
Barnas skyggerapport: «Kidza har rett»
Barneombudet: Med rett til å bli hørt

FFO er med i Forum for barnekonvensjonen, representert ved Anne Therese Sortebekk, faglig leder i Rettighetssenteret. (bilde).

 

På bildet øverst: Den norske delegasjonen med representanter fra Sametinget, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, barneombudet og Forum for barnekonvensjonen. F.v: Tone Foss Aspevoll, Brita Oskal Eira, Margrethe Anti, Liv Marie Melby, Petter Wille, Ivar Stokkereit, Elin Saga Kjørholt, Thale Skybak, Stine Langlete, Anne Lindboe, Anders Cameron, Anniken Barstad Waaler

FFOs innspill til den nye regjeringen

Illustrasjonsbilde

Fra og med i høst får vi ny regjering og FFO har sendt innspill til hvilke saker vi mener regjeringen må jobbe videre med. 

Våre utvalgte hovedinnsatser:

  • Sikre etablering og gjennomføring av en helhetlig plan for mennesker med funksjonsnedsettelse, med brukerinvolvering, bevilgninger, tiltak for å heve sektorene samt tiltak for bedre koordinering mellom sektorer og forvaltningsnivåer.
  • Utvikle gode systemer for brukermedvirkning på systemnivå, tjenestenivå og individuelt nivå, og styrke organisasjonene økonomisk i deres arbeid med dette.
  • Sikre intensjonen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjennom å forskriftsfeste kommunens plikt til å innvilge BPA der det er hensiktsmessig også for personer som faller utenfor rettighetsfestingen.
  • Øke kontrollen med at kommunenes praktisering av BPA er i tråd med intensjonen med ordningen.

Det var stor jubel i vår da beskjeden kom om at Barne- og likestilingsdepartementet (BLD) går inn for å innføre en helhetlig plan. Vi har stilt krav om en slik plan i flere år.

Les mer om helhetlig plan her.  Nå vil vi sørge for en god prosess med videre utarbeidelse av planen. 

Det siste året har vi også satt spesielt fokus på brukemedvirkning. I løpet av høsten skal FFO styrke sin posisjon i dette arbeidet ved å ansette en prosjektleder som skal jobbe med dette. 

BPA har også vært en viktig sak FFO har jobbet med, også i forbindelse med valgkapmen. Vi ser at det er nødvenig å sikre de personene med behov for BPA som faller utenfor rettighetsfestingen. I tillegg er det mange saker som har fått medieoppmerksomhet som tyder på at det er behov for tettere oppfølging av kommunenes praktisering av ordningen. Les mer om hva FFO mener må til for å styrke BPA-ordningen her.

I tillegg har vi spilt inn saker på flere områder. 

Arbeid/sosial:

  • Intensivere innsatsen for å få flere mennesker med funksjonsnedsettelse i arbeid.
  • Sikre at skatte- og velferdsordningene bygger opp under arbeidslinjen, slik at uføretrygdede med lave inntekter som jobber sitter igjen med mer av lønnsinntekten.
  • Gjøre en kritisk gjennomgang av innretningen på dagens IA-avtale. Ny IA-avtale må angi et måltall for hvor mange med funksjonsnedsettelse som skal komme i arbeid.
  • Øke bruken av midlertidig og varig lønnstilskudd for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
  • Inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet gjennom blant annet bedre tilrettelegging og mer bruk av personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler.
  • Tilby flere varig tilrettelagte arbeidsplasser, spesielt i ordinært arbeidsliv (VTO), og sørge for at de varige tilrettelagte arbeidsplassene (VTA) i større grad tilbys utviklingshemmede.
  • Sikre gode løsninger for familier som faller ut av pleiepengeordningen.
  • Få på plass en forbedret bostøtteordning mentektsgrenser som inkluderer alle som lever på uføretrygdens minsteytelser eller som er ung ufør.
  • Sette i verk tiltak som sikrer at kronikere med behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten ikke nedprioriteres på bekostning av prioritering av nyhenviste.

     

     

     

     

    Helse/omsorg:

    • Fortsette arbeidet med å utvikle pasientens helsevesen, gjennom å utvikle mer helhetlige pasientforløp i hele helsetjenesten der pasientene får en tydelig medvirkningsrolle.
    • Utvikle brukermedvirkning på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten.
    • Styrke opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering med flere tiltak, spesielt i kommunene.
    • Legge til rette for utbygging av lærings- og mestringstilbudet i kommunene.
    • Øke antallet fastleger, og innføre krav om at fastleger skal tilby e-konsultasjon.
    • Innføre konseptbasert legemiddelinformasjon direkte til pasient.
    • Refundere kostnader til tannhelse på lik linje med øvrige helsetjenester.
    • Utvikle tverrfaglig skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
    • Styrke og utvide ordningen med behandlingsreiser til utlandet.
    • Etablere og styrke tiltak for å kompensere for ekstrautgifter til sykdom og funksjonshemning.
    • Bygge opp et lavterskeltilbud innen psykisk helsevern i kommunene, med særlig vekt på tilbudet til barn og unge, herunder ansette flere psykologer.
    • Redusere tvangsbruken i helse- og omsorgstjenesten.
    • Rettighetsfeste omsorgslønnsordningen og innføre nasjonale satser.

     

    Skole:

    Komme med tiltak for en mer inkluderende skole gjennom å:

    •   Ha bedre tilpasset opplæring for elever som har behov for det

     

     

     

     

     

    • Sikre at elever med behov for spesialundervisning får tilstrekkelige ressurser, og at sli undervisning gis av faglærte.
    • Overvåke praktiseringen av skolens aktivitetsplikt etter opplæringsloven kap. 9A.
    • Sikre alle barn mulighet til å gå på sin nærskole gjennom utarbeidelse av en forskrift om universell utforming av skoler med 2030 som siste frist.

    Universell utforming/tilgjengelighet:

     

     

     

     

     

     

    • Sette mål om et universelt utformet Norge innen 2035 og et tilgjengelig Norge innen 2025 på alle samfunnsområder.
    • Komme med en forskrift for universell utforming av eksisterende bygg, anlegg, transportmidler og infrastruktur.
    • Etablere en ordning med tilpasningstilskudd for offentlige bygg slik at alle offentlige bygg er tilgjengelige innen 2025.
    • Tilrettelegge idrett og kultur slik at mennesker med funksjonsnedsettelse kan delta.
    • Legge til rette for at alle kommuner i Norge tilbyr sine borgere mulighet til å søke om boligtilpasningstilskudd direkte gjennom Husbanken.
    • Innføre en ordning med elektronisk valg for å sikre at alle har mulighet til valgdeltakelse.
    • Styrke nasjonal TT-ordning.

    Rettssikkerhet:

     

     

     

     

     

     

     

     

    • Styrke fylkesmannens klage- og tilsynsmyndighet i individuelle saker innen skole og velferdstjenester.
    • Øke inntektsgrensene og utvide rettshjelploven til å omfatte flere sentrale lover som likestilling og diskrimineringsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven samt flere saker etter folketrygdloven.
    • Ta inn CRPD som norsk rett gjennom menneskerettsloven.

    Mennesker med funksjonsnedsettelse:

     

     

     

     

     

    • Lovfeste prinsippet om at barnets beste skal legges vekt på i alle saker om barn.
    • Fullfinansiere og rettighetsfeste momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, for å bedre rammebetingelsene til titusenvis av frivillige lag og foreninger over hele landet.
    • Opprettholde dagens hjelpemiddelordning som en statlig finansiert ordning, hjemlet i folketrygdloven, og med faglig forankring i hjelpemiddelsentralene.

     

    Nytt rammeverk skal gi bedre legemiddelinformasjon

    Illustrasjonsbilde

    Flere pasientgrupper har over mange år gitt uttrykk for at den informasjonen de får knyttet til legemidler, ikke er god nok. 

    Informasjonen pasienter i dag får om legemidler og bruk av disse, er ofte lite individuelt tilpasset og mange får den heller ikke til riktig tidspunkt i behandlingen. Når uforutsette hendelser på legemiddelområdet oppstår, har det også vært utfordrende for leger å gi beskjed til pasienter.

    Utviklet nytt digitalt system

    Statens Legemiddelverk sammen med Direktoratet for e-helse jobbet med et konsept for hvordan nå direkte ut til pasienter umiddelbart med informasjon. Det er et digitalt system som bygger på integrasjon med andre e-helseløsninger som e-resept, Helsenorge.no og kjernejournal. Systemet gir mulighet for å kun informere de pasientene som har behov for informasjon digitalt og umiddelbart, og kan altså gi en mer individuell tilpasset informasjonstjeneste.

    Etterlyser finansiering

    FFO er positive til det nye systemet og etterlyser nå finansiering og implementering.

    - Systemet gir nye og mer effektive muligheter for å informere pasienter, og vi ser det som et gode at flere kan få den informasjonen de har behov for digitalt. Nå er det politikernes oppgave og bevilge midler og sørge for at det blir implementert, sier Arnfinn Aarnes, rådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (bildet).

    Aleksander Skøyeneie har vært prosjektleder for rammverket i Statens legemiddelverk. De har gjennomført et forprosjekt i samarbeid med Direktoratet for e-helse med utgangpunkt i varsling av berørte pasienter ved en legemiddelhendelse. Skøyeneie mener systemet vil endre måten vi kommuniserer med pasienter på.

    - Informasjonen kan tilpasses den enkelte og det er kun pasienter som er berørte som får informasjonen. Nå håper vi på finansiering fra myndighetene for å kunne realisere systemet, sier han. 

    Les mer om rammeverket i Dagens Medisin

    Ny pleiepengeordning 1. oktober

    Illustrasjonsbilde

    Fra 1. oktober gjelder ny pleiepengeordning. FFO er positive til at ordningen utvides, og flere familier vil omfattes av ordningen. Men den vil slå svært uheldig ut for familiene med langvarige syke barn som har pleiebehov.

    Pleiepenger skal erstatte arbeidsinntekt slik at foreldre skal kunne pleie syke barn hjemme. Noen vil falle ut med ny ordning, uten at de fanges opp av et forutsigbart økonomisk sikkerhetsnett gjennom andre ordninger. Derfor var og er FFO uenige i enkelte av innstrammingene ny pleiepengeordning innebærer.

    Familier med langvarige syke barn som har pleiebehov er de som trenger pleiepengeordningen aller mest. Noen vil trenge den i over 5 år, og vil stå uten sikkerhetsnett etter dette. Ny pleiepengeordning legger opp til at familier kan får unntak på tidsavgrensningen, men FFO oppfatter unntaket som for snevert. Det er også viktig for at det gis mulighet for en ny opptjeningsrett etter 5 år om ny sykdom oppstår eller man opplever tilbakefall.

     

    Flere familier omfattes av ordningen


    Det er bra at ordningen åpner for varig syke barn, og at aldersgrensen utvides slik at det er mulig å få pleiepenger etter at barnet er 12 år.

    Men aldergrensen burde vært 20 år for alle, og FFO var i sitt høringssvar uenige i at 18 år skulle være absolutt øvre grense. En felles aldersgrense kunne også som hovedregel inkludert utviklingshemmede. Foreldreansvaret varer ifølge Barneloven, til barna er ferdige med videregående skole, eller til barnet er 20 år.

     

    FFO uenige i kompensasjonsnivå

    FFO er uenige i innføringen av et kompensasjonsnivå som kun gir pleiepenger med 100 prosent av grunnlaget i 260 dager. Etter dette blir kompensasjonen redusert til 66 prosent av inntekten.

    FFO ønsket primært at kompensasjonsnivået måtte være 100 prosent av tapt lønn hele den perioden man har rett på pleiepenger, også når maksimal pleiepengeperiode er sammenhengende.

     

    Ikke gode nok ordninger i kommunene

    Omsorgslønn og tjenester fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen er mer usikre ordninger sett opp mot de statlige ordningene. Omsorgslønn er ikke et optimalt sikkerhetsnett når pleiepengene opphører, slik omsorgslønnen er innrettet nå, etter FFO sitt syn.

    Ny pleiepengeordning har vært på høring, behandlet, og trer i kraft 1. oktober 2017.
    Les FFOs merknad til ordningen her
    Les om ny pleiepengeordning

    Nytt e-system skal motvirke feilmedisinering

    Illustrasjonsbilde

    17 % av pasientskader er knyttet til legemidler. Det anslås at halvparten av legemiddelskadene kan forebygges. Regjeringen har nå foreslått å innføre «Pasientens legemiddelliste», som skal gi bedre oversikt over den enkeltes legemiddelbruk. FFO er positive til e-systemet.

    Feilmedisinering og overmedisinering er et betydelig problem i helsetjenesten. En viktig årsak til at legemiddelrelaterte feil oppstår er at helsepersonell mangler en samlet oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. Det blir forskrevet legemidler av flere leger på ulike nivå i helsetjenesten samtidig. Uten fullstendig oversikt over pasientens legemidler kan det lett gjøres feil. FFO mener det nødvendig å lage et system som sikrer god oversikt over legemidler i bruk.

     

    Bedre pasientsikkerhet og økt medvirkning

    En samlet og oppdatert liste vil etter FFOs syn vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for vurdering av de legemidlene pasientene bruker, og om de er optimale for den eller de sykdommene som skal behandles.

     

    FFO mener at legemiddellisten først og fremst skal bidra til å hindre legemiddelrelaterte problemer. Med en oppdatert legemiddelliste kan uheldige kombinasjoner av legemidler, manglende legemidler og ikke minst unødvendig bruk av legemidler unngås. I tillegg vil legen ha et bedre grunnlag for forskrivning av nye legemidler.

     

    Fra samtykke til reservasjonsrett

    Departementet foreslår å fjerne samtykkekravet, og erstatte det med en mulighet for å reservere seg mot at helseopplysninger fra pasientjournal gjøres tilgjengelig. Dette følger også pasientjournalloven. FFO er enige i denne vurderingen, og mener at reservasjonsrett og muligheten for å sperre for innsyn i legemiddellisten er tilstrekkelig.

     

    Men bare med god informasjon kan reservasjonsretten bli reell. FFO ønsker å påpeke at det er viktig at departementet legger til rette for informasjon til befolkningen om at det er mulighet til å reservere seg mot løsningen, og sperre for innsyn hos enkelte helsepersonell. Fastlegene må også informere sine pasienter om muligheten for å reservere seg.

     

    Rett til opplysninger om seg selv

    Det er helt essensielt at pasienter og brukere skal ha innsyn. Det innebærer rett til informasjon om opplysninger om seg selv i legemiddellisten, og rett til innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger knyttet til pasientens navn eller fødselsnummer.

    FFO har levert høringssvar i forbindelse med "Pasientenes legemiddelliste". Les FFOs høringssvar her

    Les mer om pasientens legemiddelliste

    Regjeringen bevilger 15 millioner til VTA

    Illustrasjonsbilde

    Budsjettlekkasje: - Vi er positive til økningen, men tror ikke dette fyller behovet for tiltaksplasser, sier Lilly Ann Elvestad til NTB. 

    Regjeringen varsler nå via NTB at de vil sette av 15 friske millioner på statsbudsjettet for 2018. Midlene skal gå til å opprette 125 nye varig tilrettelagte arbeidplasser i kommunene. 

    FFO er positive til bevilningen, men også bekymret for organiseringen. 

    - Vi mener at dagens VTA-ordningen fungerer godt som et statlig arbeidsmarkedstiltak. Derfor er det viktig for oss at midlene som bevilges, styrker dagens organisering av tilbudet, sier Elvestad (bildet).  

    Regjeringen vil også omdisponere 11 millioner til en treåring forsøksordning der kommunene selv håndterer tiltaksplassene.

    - Regjeringen ønsker at kommunene skal ta fullt ansvar for ordningen. Det er vi imot. Dagens organisering der staten og NAV har ansvaret for denne gruppen arbeidstakere i samarbeid med kommunene, er god. Derfor mener vi det er unødvendig å bruke midler på en forsøksordning.

    VTA er et arbeidstilbud til personer som har behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging for å være i arbeid. Det betyr mye for den enkelte å ha en jobb å gå til, både helsemessig og sosialt. FFO har i mange år etterspurt en styrking av ordningen for å gi flere et jobbtilbud.

    Ifølge den offentlige uredningen På lik linje (2016) har det siden regjeringsskiftet vært en økning på 500 plasser. I 2017 er det 9 700 slike plasser og i løpet av 2018 skal tallet opp i 9825. 

    - Økningen som kommer i 2018 dekker fortsatt ikke behovet, men det er helt klart et steg i riktig retning, sier Elvestad.

    Vi er en 100% ressurs

    Illustrasjonsbilde

    I september markerte FFO flere steder i landet at 85 000 funksjonshemmede og kronisk syke står utenfor arbeidslivet – og vil inn. Funksjonshemmede og kronisk syke er en 100% ressurs - selv om det nødvendigvis ikke er i en 100% stilling.

    FFO-folk flere steder i Norge delte ut flyer, og stilte i 100% ressurs-t-skjorter for å understreke budskapet. Sjekk ut om ditt Fylkes-FFO har en facebookside for å se fler bilder!

     

    - Vårt mål, som en start, er at 10 000 flere arbeidsplasser skal avsettes til funksjonshemmede og kronisk syke de neste 5 årene, sier fagpolitisk leder Berit Therese Larsen. - For å få til det må en ha noen tiltak.

    Se Larsen fortelle om dette fra en av markeringene i Oslo:



    85 000 funksjonshemmede som ønker å jobbe står utenfor arbeidslivet, og alle er forskjellige.
    - Man må ha mulighet for å se hver enkelt, sa Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i samtale med fagpolitisk leder Berit Therese Larsen.

     

    Les mer 85 000 funksjonshemmede vil inn i arbeidslivet

    Kritisk for unge funksjonshemmede i arbeidslivet

    Illustrasjonsbilde

    I september kom nye tall på hvor mange funksjonshemmede som er i arbeidslivet – og utenfor.
    - Situasjonen er spesielt kritisk for unge funksjonshemmede, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO.  De fire siste årene har andelen unge funksjonshemmede i arbeid falt med 10,5 prosent.


    Statistisk sentralbyrå (SSB) la 5.  september frem de årlige tilleggsundersøkelsene om personer med nedsatt funksjonsevne, i etterkant av arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Les den her.

    Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFOUrovekkende

    FFO mener den økende ungdomsledigheten gir grunn til bekymring, siden unge med funksjonshemming er spesielt utsatt for utenforskap.
    - Den store ledigheten blant unge med funksjonshemming er spesielt urovekkende, sier Elvestad. Mange unge har liten tilknytning til arbeidslivet i utgangspunktet og er derfor mer utsatt for å forbli utenfor.  

    Altfor mange utenfor arbeidslivet

    Nye tall viser at 43 prosent av funksjonshemmede er i arbeid, sammenlignet med 73 prosent av befolkningen i alderen 15-66 år.

    - Disse tallene holder seg stabile, og de er altfor lave. Situasjonen har vært lik i mange år. Til tross for bred politisk enighet og gode intensjoner fra mange hold, løser vi ikke utenforskapet, sier Elvestad.


    Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.